Fra destillering til flaske: Hvordan din favorittbrennevin blir til
Bak hver type brennevin ligger et nøye håndverk der råvarer, teknikk og lagring sammen former smak og karakter. Selv om grunnprinsippet – gjæring etterfulgt av destillering – er det samme, finnes det mange variasjoner.
Vodka lages hovedsakelig av korn eller potet og destilleres gjentatte ganger for å bli så ren og nøytral som mulig. Den filtreres ofte gjennom kull og har en mild smak som gjør den til et opplagt utgangspunkt i mange drinker, men den kan også nytes som snaps.
Whisky starter med maltet korn, som oftest bygg, som får gjære og deretter destilleres i kobberpanner. En viktig smaksbærer er hvordan malten tørkes – brukes torv i ilden, absorberer kornet den røkfylte karakteren som senere merkes i whiskyen. Hvor røykfylt en whisky blir avhenger altså av om, og hvor mye, torv som brukes. Etter destilleringen lagres whiskyen på eikefat – ofte i flere år – noe som tilfører toner av vanilje, karamell, tørket frukt og krydder.
“Gjennom tett samarbeid med produsenter kan vi sikre at hver flaske gjenspeiler både stedets og håndverkerens unike preg.”
– Peter Hafverkorn, forretningsområdesjef for brennevin hos Galatea.
Gin baseres på en nøytral sprit som smaksettes med einerbær og andre botaniske ingredienser som sitrus, koriander eller lavendel. Resultatet er en kompleks, aromatisk drikk som passer utmerket i mange klassiske cocktails.
Rom lages av sukkerrør eller melasse og deles ofte inn i lys og mørk rom. Lys rom lagres kort tid og filtreres for å bli mild og klar i fargen – perfekt i drinker som mojito eller daiquiri. Mørk rom lagres lengre på eikefat, noe som gir en dypere farge og rikere smak med toner av karamell, tørket frukt og krydder. Forskjellen ligger altså hovedsakelig i lagringstiden og om spriten filtreres eller ikke.
Tequila produseres av blå agave i Mexico. Hjertet av agaven bakes, presses og gjæres før destillering. Ulagret blanco er klar og pepret, mens reposado og añejo lagres på fat i måneder eller år og utvikler rundere, trepregede toner.
Cognac er et fransk druedestillat fra Cognac-regionen som destilleres i kobberpanner og lagres på eikefat. Smaken er rund, fruktig og ofte nøtteaktig, med innslag av vanilje og fat. Cognac deles inn etter lagringstid: VS (Very Special): Minst 2 år på fat, VSOP (Very Superior Old Pale): Minst 4 år på fat og XO (Extra Old): Minst 10 år.
Brennevin er Nordens tradisjonelle sprit, vanligvis basert på potet eller korn. Det serveres ofte rent, men når det smaksettes med urter og krydder som dill, karve eller anis, kalles det krydret brennevin. Klassiske eksempler er akevitt og snaps, ofte forbundet med sild, julebord eller rekefest.
Likører er søtede brennevinstyper med smakstilsetning fra frukt, bær, urter eller krydder. De har ofte lavere alkoholinnhold og brukes både i drinker og som en digestif etter maten.
Fra råvare til flaske er brennevin en fortelling om presisjon, tradisjon og smak. Gjennom variasjoner i destillering, lagring og smakstilsetning formes hver kategori – og nettopp derfor kan et glass brennevin si så mye om stedet, tiden og menneskene bak.
